Kristen skole

Det kristne verdigrunnlaget i skolens læreplaner

Olavsborg kristne skole har et kristent verdigrunnlag og har godkjennelse til å drive undervisning på dette grunnlaget. 

 

Kristne friskoler er opprettet for å gi hjelp til foreldre som ønsker en kristen oppdragelse og undervisning for sine barn, og for unge og voksne som ønsker en skolegang basert på et kristent livssyn. Skolene er åpne for alle og bygger på menneskerettighetene foreldrerett, religionsfrihet og samvittighetsfrihet (menneskerettsloven).

 

I privatskoleforskriften § 5-2 står det at skoler som er godkjent på grunnlag av livssyn, må synliggjøre verdigrunnlaget sitt gjennom læreplanene.

Overordnet del av Kunnskapsløftet i en kristen ramme

I praksis betyr dette at skolene må ha en alternativ versjon av den overordnede delen i læreplanen. Kristne Friskolers Forbund har utarbeidet utvidelse av Kunnskapsløftets Overordnet del, som setter Overordnet del i en kristen ramme. Utvidelsen er godkjent av Utdanningsforbundet, og styret ved Olavsborg kristne skole har vedtatt at skolen skal bruke denne.

 

I utvidelsen utdypes skolens kristne grunnlag og konsekvenser av grunnlaget.

Utvidelse av Kunnskapsløftets Overordnet del

Dette er teksten i utvidelsen som redegjør for skolens kristne grunnlag:

 

Kristne friskoler er et alternativ til offentlig skole og vil ha en tydeligere kristen forankring enn opplæringslovens bestemmelse om å «byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon» (oppll. § 1-3 andre ledd). Kristen gudstro og kristen etikk vil gjennomsyre skolens liv og innhold. Den overordnede delen i læreplanverket vil i disse skolene forstås ut fra det kristne livssyn som skolene bygger på og vil formidle, og de felles verdiene vil bli forstått og begrunnet ut fra dette.

 

Det følgende er momenter i kristen tro som er viktige å ha med seg inn i forståelsen av læreplanverkets overordnede del:

 

  • En overbevisning om at kristen tro uttrykker sannheten om den treenige Gud, verden, mennesket og fremtiden, slik den apostoliske trosbekjennelsen legger til grunn.
  • Gud har skapt og opprettholder verden. Mennesket er ikke bare en del av naturen, det er i en særstilling som skapt i Guds bilde og til fellesskap med ham. Gud har gitt mennesket ansvar for å forvalte skaperverket.
  • Hvert menneske er skapt som en integrert helhet av kropp, sjel og ånd, er villet og elsket av Gud og har en ukrenkelig verdi.
  • Forholdet til Gud, medmennesker og verden ble ødelagt da mennesket vendte seg bort fra Gud. Jesu Kristi død og oppstandelse gjenopprettet dette forholdet og gir frelse og evig liv.
  • Bibelen gir kunnskap om Gud og hans frelsesverk i Jesus Kristus. Dette er kunnskap som Gud har åpenbart og som vi ikke kan finne ut av oss selv.
  • Kristen etikk er samfunnsbyggende og samfunnskritisk. Den har fokus på likeverd, nestekjærlighet, forvalteransvar og omsorg for de svake, og den setter rammer for rett og galt.

Videre redegjør utvidelsen for konsekvenser av skolens kristne grunnlag:

 

Ut fra skolens kristne grunnlag ønsker de kristne friskolene å understreke noen momenter som er viktige i forståelsen og praktiseringen av læreplanverkets overordnede del. Disse er ikke knyttet til bestemte formuleringer i læreplanverket, men til gjennomgående verdier og holdninger. Det gjelder både skolen som fellesskap og den enkelte ansatte som, i kraft av å være rollemodell, skal vise elevene skolens verdier i praksis. Lærernes engasjement for det skolen står for og vil formidle, påvirker elevenes interesse.

 

Vi nevner seks momenter:

 

  • Livssyn, enten det er religiøs tro eller et sekulært livssyn, er en grunnleggende del av menneskers identitet. Når skolen skal bidra til elevenes identitetsutvikling, vil trosdimensjonen være viktig. Skolen påvirker ut fra kristen tro, både i undervisning, oppdragelse og forkynnelse, en påvirkning som skjer med respekt for hver enkelt elev, deres foreldre/foresatte og bakgrunn.
  • Verdier vil alltid ha sin rot i et livssyn. Kristen tro og kristent livssyn har som fundament at Gud har åpenbart sannheten om seg selv og oss, og at Gud henvender seg til det enkelte individ. Dette preger forståelsen og praktiseringen av verdier som respekt, toleranse, trosfrihet og likeverd. Skolen ønsker å påvirke elevene til å søke sannhet og til å vise respekt for mennesker som tror og tenker annerledes. Elevene utfordres til å reflektere og gjøre egne valg.
  • Etisk bevissthet og refleksjonsevne er viktig, men ikke tilstrekkelig. Erfaring viser at menneskene ikke alltid gjør det de vet er godt og rett, derfor er vanedannelse og holdningsdannelse også nødvendig og en del av skolens oppgave. Både holdningsdannelse og refleksjon vil ha utgangpunkt i kristen etikk. Skolen skal gi elevene et realistisk bilde av verden, der nestekjærlighet kan fremelskes og egoisme og ondskap kan bekjempes.
  • Forvalteransvaret er en del av Guds oppdrag til menneskene. Skolen skal skape bevissthet om bruk og vern av natur og ressurser og at menneskenes langsiktige behov og naturens egenverdi er viktige perspektiver. Skolen skal vise at forvalteransvaret er nært knyttet til rettferdig fordeling og hensynet til de som kommer etter oss.
  • Kritisk tenkning skjer alltid ut fra et grunnsyn, vitenskapen og fornuften er ikke nøytrale. Det innebærer at på en kristen skole vil elevene lære å se etter livssynsmomenter som ligger til grunn for kunnskapen og også å bli bevisst grunnlaget for sin egen kritiske tenkning.
  • Skolen skal legge til rette for at elevene kan oppleve at de har noe å bidra med ut fra den enkeltes gudgitte evner og til beste for fellesskapet. Skolen skal hjelpe elevene til å bli samfunnsborgere med fokus på hvordan de kan skape og ta vare på et samfunn som er godt for alle, også de svakeste, både individuelt og på samfunnsnivå.

Egen læreplan i KRLE

I tillegg til en alternativ versjon av overordnet, må kristne friskoler synliggjøre verdigrunnlaget gjennom en godkjent, alternativ læreplan for KRLE-faget.

Læreplanen i KRLE for kristne grunnskoler er utarbeidet etter samme mal som øvrige læreplaner i Kunnskapsløftet. I 1.1 Fagets relevans og sentrale verdier, står det at «Faget KRLE skal gi innsikt i kristendommen som grunnlag for tro og rettesnor for livet og oppmuntre til tilhørighet i et kristent trosfellesskap. Grunnlaget for kristne skoler er en overbevisning om at kristen tro uttrykker sannheten om den treenige Gud, verden, mennesket og fremtiden. Faget gir innhold til denne overbevisningen». I sum skal faget bidra til at elevene til sammen skal «(…) bli kjent med bredden av religiøse og ikke-religiøse livssyn».

 

Kjerneelementer i alternativ KRLE-læreplan:

 

Kunnskap om kristen tro og praksis

Faget skal gi kunnskap om kristen tro og kristne trosuttrykk gjennom bibelkunnskap, trosgrunnlag, kirkens historie og estetiske uttrykk og ved å bli kjent med kirkens liv. Elevene skal få opplæring i grunnleggende kristen etikk. Faget skal gi kunnskap om det som er felleskirkelig og det som er spesielt for det eller de trossamfunn som skolen er knyttet til.

 

Kjennskap til religioner og livssyn

Faget skal gi kunnskap om og forståelse for kristendom og andre religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå. Religioner og livssyn skal presenteres ut fra sin egenart med vekt på det som er sentralt. Elevene skal få kunnskap om viktige forskjeller og likheter mellom grunnleggende trosposisjoner og lære å reflektere over eget og andres ståsted. Elevene skal også få innsikt i hvordan kristendom og andre religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv. Elevene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge. Faget skal fremme respekt for enkeltmenneskets frie valg slik det er nedfelt i menneskerettighetene.

 

Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder

Elevene skal undersøke og utforske kristendom og andre religioner og livssyn som sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Forståelsen av kristen tro utdypes gjennom deltagelse i kristen praksis. Med utgangspunkt i et kristent livssyn utdypes og utfordres deres forståelse av religioner og livssyn gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt, og også gjennom møter med troende mennesker og hellige skrifter. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.

 

Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Elevene skal få hjelp til å bli bevisst menneskesyn, virkelighetsforståelse og verdier som ligger bak egne og andres handlinger, holdninger og ytringer. Faget handler om hvordan Bibelens Gud har åpenbart seg og om ulike måter mennesker har nærmet seg spørsmål om mening, identitet og virkelighetsoppfatning gjennom religioner, livssyn, etikk og filosofi. Faget skal gi rom for refleksjon, filosofisk samtale og undring ved å utforske eksistensielle spørsmål. Elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.

 

Kunne ta andres perspektiv

Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller. På den måten skal faget bidra til at elevene utvikler interesse, forståelse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Faget skal bidra til at elevene utvikler mangfoldskompetanse. Samiske perspektiver inngår. Temaer knyttet til kjønn og funksjonsevne inngår også.

 

Etisk refleksjon

Faget skal bidra til å utvikle forståelse for rett og galt, med normforankring i kristen tro og etikk. Undervisningen skal stimulere til kritisk tenkning om hva som er sant, rett og godt, og hvordan vi påvirkes av og påvirker samfunnet, naturen og menneskene rundt oss. Elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av kunnskap, egen erfaringsbakgrunn, evne til innlevelse og ulike etiske modeller og begreper. Gjennom deltagelse i prosjekter med fokus på å hjelpe og glede andre, oppøves gode holdninger og evne til innlevelse. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.

Synliggjøringstillegg

Skoler som er godkjent på grunn av livssyn, må også synliggjøre verdigrunnlaget sitt i relevante fag, jf. privatskoleforskrifta § 5-2 første ledd.

 

Ved Olavsborg kristne skole har vi synliggjøringstillegg i følgende fag:

 

Naturfag

Gud har skapt verden og holder den oppe. At han har gitt mennesket ansvar for å forvalte den, gir et viktig perspektiv på natur- og miljøvern. Virkelighetsoppfatning og kunnskapssyn kan ha betydning for hvordan naturvitenskapelige resultater presenteres og tolkes. Vitenskapelige sannheter forandres og utvikles. Faget skal generelt styrke elevenes evne til å vurdere kunnskap i lys av disse momentene, inkludert å se ulike oppfatninger om verdens tilblivelse i lys av naturvitenskapelige forklaringsmodeller.

Faget skal formidle at mennesket står i en særstilling i skaperverket, med en naturside og en åndsside. Menneskets verdi er forankret i skapelsen, livet er hellig og ukrenkelig fra unnfangelse til naturlig død. Faget skal ruste elevene til å vurdere hvilke konsekvenser dette bør få for naturvitenskapelig forskning på mennesket. I etiske vurderinger av forskning og bruk av forskningsresultater er kristen etikk er et godt grunnlag for å vurdere hva som er godt for enkeltmennesker og samfunn. Elevene skal motiveres til å bruke sine evner og sin naturfaglige kompetanse til det beste for sine medmennesker, både lokalt og globalt.

 

Norsk

Tekstene som elevene møter i faget vil påvirke deres dannelse og identitetsutvikling, også på det livssynsmessige området. Mer eller mindre tydelig bærer tekstene med seg et grunnleggende syn på mennesket, samfunnet og meningen med livet. Utvikling av evne til kritisk tenkning vil innebære at elevene lærer å analysere hvilke normer og verdier som formidles og å vurdere disse. Faget skal gi tilgang til tekster som gir dem positive forbilder, utvider deres horisont og skaper empati.

Bibelen og kristendommen generelt er grunnleggende i vår kultur. Bruk av tekster som gir innsikt i kristen tro og etikk vil derfor være viktig for kulturforståelsen. Slike tekster vil også kunne være et kritisk korrektiv til dagens majoritetskultur og bidra til at elevene blir reflekterte samfunnsborgere, med respekt for mennesker med forskjellig ståsted.

Gud har gitt mennesket evner til kommunikasjon og kreativitet. Faget skal ruste elevene til å bruke språket ansvarlig, til Guds ære og til tjeneste og glede for sine medmennesker, både individuelt og på samfunnsnivå.

 

Matematikk

Matematikken byggjer på at verda er skapt med struktur og orden, der grunnsteinane er føresetnader, aksiom, som ikkje kan provast. Faget kan derfor bidra til å gje elevane ei forståing av at ikkje all kunnskap byggjer på naturvitskaplege prov. Matematikken har også nokre estetiske verdiar – han har mønstre, reglar og former som kan vekkje undring og glede. Gjennom å arbeide med matematikken kan elevane få større undring og respekt for skaparverket og Gud som skapar.

Matematikken er eit språk Gud har gitt menneska for å kunne forstå og forvalte skaparverket. Faget skal gje elevane kunnskap som kan nyttast i teneste for Gud, medmenneske og skaparverket. Utvikling av evne til kritisk tenking vil innebere at elevane lærer å analysere og vurdere kva normer og verdiar som vert formidla der matematikken blir brukt, til dømes i politisk og ideologisk argumentasjon. Elevane skal bli rusta til å sjå etter implisitte haldningar og verdiar i praktiske døme i undervisninga. Dei skal og utforske bruk av matematikken i døme som fremjar nestekjærleik, forvaltaransvar og gleda ved å gje og som motverker materialisme og konsumenthaldning.

 

Samfunnsfag

Kva det gode liv og det gode samfunn er, er ikkje spørsmål med verdinøytrale svar. Faget må difor gje stort rom for refleksjon rundt kva som er godt og rett i samfunnet, og må klargjere korleis ulike livssyn og tankesystem fører til ulike verdi- og samfunnssyn. Faget byggjer på ei kristen forståing av samfunnet, med ei røyndomsoppfatning og eit menneskesyn som seier at Gud har skapt verda, held henne oppe og er aktiv i menneska sitt liv. I faget skal elevane utforske korleis menneska gjennom sine handlingar kan vere aktive, ansvarlege medarbeidarar i Guds skaparverk. Elevane skal bli bevisste på religionen sin påverknad på etiske haldningar, sosiale strukturar og lover, og spesielt korleis kristen tru, tanke og sed har prega utviklinga i Noreg.

Fordi mennesket er skapt i Guds bilete, har det potensiale til å gjere godt, men på grunn av syndefallet har det og potensiale til å gjere vondt. Elevane skal bli bevisste på korleis menneske kan verte freista til å misbruke makt, og dei skal bli rusta til å ta ansvar for eige og medansvar for andre sitt liv.

 

Kroppsøving

Mennesket er skapt av Gud som ein integrert heilskap av ånd, sjel og kropp. Menneska er ulike, men alle har same verdi. I kroppsøvingsfaget vert likeverdet utfordra på ein særskilt måte, faget skal motivere elevane til å sjå at deira verdi er uavhengig av prestasjonar og funksjonsevne. Elevane skal lære å setje pris på seg sjølve, med den kroppen dei har, og å ta vare på kroppen som ein del av skaparverket. Faget skal fremje positiv livsutfalding og innsats ut frå eigne føresetnader, og motverke det seksualfikserte og marknadsstyrte fokuset på kroppen som er utbreidd i samfunnet.

Samspel i leik og idrett legg til rette for gode fellesopplevingar. Faget skal gje elevane høve til å vise omsorg for kvarandre og oppmuntre kvarandre slik at rørsleglede og sjølvkjensle vert styrkt. Friluftsliv skal gje elevane glede gjennom naturopplevingar og aktivt motivere til forvaltaransvar for alt Guds skaparverk.

 

Engelsk

Evnen til kommunikasjon skaper identitet og er en gave som skal brukes til Guds ære og til tjeneste og glede for medmennesker, både individuelt og på samfunnsnivå. Faget skal utruste elevene til å vise gjestfrihet og nestekjærlighet og oppmuntre dem til å gjøre det. Faget skal motivere elevene til å lære fremmedspråk som et uttrykk for respekt for mennesker som ikke forstår norsk. Elevene skal få erfare gleden ved å mestre et språk for sin egen del og de muligheter det gir for opplevelser og fellesskap.

Tekstene og språkøvelsene som elevene møter i faget vil, i større eller mindre grad, bære med seg et grunnleggende syn på mennesket, samfunnet og meningen med livet. Utvikling av evne til kritisk tenkning vil innebære at elevene lærer å analysere hvilke normer og verdier som formidles og å vurdere disse. I denne prosessen vil de også bevisstgjøres i forhold til egen kultur og eget livssyn. Elevene skal møte tekster som gir positive forbilder, utvider deres horisont og skaper empati. Tekster og språkøvelser som reflekterer kristen tro og liv med en gudsdimensjon, bidrar til kulturforståelse og identitetsutvikling. Slike tekster vil også kunne være et kritisk korrektiv til dagens majoritetskultur og bidra til at elevene blir reflekterte samfunnsborgere, med respekt for mennesker med forskjellig ståsted.

Må man være eller ønske å bli kristen for å søke skoleplass?

Nei, man må ikke være eller ønske å bli kristen for å søke skoleplass ved Olavsborg kristne skole.

Etter privatskolelova § 3-1 første ledd, så skal private skoler være åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler (jf. opplæringslova § 2-1):

  • Barn har rett til grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år og til de har avsluttet 10. trinn
  • Retten til grunnskoleopplæring gjelder dersom barnet mest sannsynlig skal være i Norge mer enn tre måneder i sammenheng

 

Å velge en kristen friskole fremfor nærskolen, er et aktivt valg fra foresattes side. Selv om det ikke er noen krav om personlig tro, så forventer vi at både elever og foresatte viser respekt for skolens kristne verdigrunnlag. Dette innebærer å anerkjenne kristne tradisjoner, høytider og perspektiver som en naturlig del av skolens opplæring og miljø. 

 

Elever i offentlig skole, kan søke fritak fra aktiviteter i opplæringen på grunn av livssyn. Denne retten gjelder ikke for elever i friskoler som er godkjente etter § 2-1 andre ledd bokstav a i privatskolelova (drive virksomhet på grunnlag av livssyn). Elevene må derfor delta i alle skolens aktiviteter, også de som har utgangspunkt i skolens kristne verdigrunnlag. 

 

Elever som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har rett til fri fra skolen i opptil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse med høytider etter sin religion, jf. trossamfunnsloven § 18.